«3,80 er for mye», lyder kampropet til ungdommene i Movimento Passe Livre (MPL), når de på nytt tar til gatene i Brasil mot en økning i billettprisene i offentlig transport.
Skarp lukt av tåregass og synet av gitterporter som trekkes raskt igjen foran stengte butikklokaler har i sentrum av den brasilianske milionbyen São Paulo blitt et vanlig fenomen. Det samme har synet av ungdommer som løper etterfulgt av journalister med enorme kameraer i hendene og hjelmer på hodene, og militærpolitiets bevæpna opprørsstyrker. De siste kommer til fots, på motorsykler, i biler, til hest, og nå i spesialtilpassede stridsvogner produsert av israelske Plasan. Det drønner i luften idet tåregassbomber skytes mot ungdommene.
Skoleungdom som statens fiende
For «fienden» som krever så mye ressurser og så brutal statlig vold var i fjor høst skoleungdom.
15-åringer som forsvarte offentlig utdanning foran den høyrevridde delstatsregjeringens beslutning om å stenge 94 offentlige skoler og overføre 311 000 elever til større undervisningsenheter. Beslutningen ville gi elevene en lengre og mer utrygg skolevei, et dårligere utdanningstilbud på grunn av overfylte klasserom, og inngikk som enda et ledd i en prosess hvor utdanning kun vurderes ut ifra økonomiske hensyn. Som et svar okkuperte skoleungdommene over 200 skoler i delstaten Sao Paulo, og klarte etter måneder med okkupasjon og stenging av hovedveiårer i Sao Paulo by å reversere delstatens beslutning. Det var en viktig delseier for en kamp for offentlig utdanning som på ingen måte er over. Skoleokkupasjonene var inspirert av Chilenske studenters aksjoner i 2011 og skulle senere inspirere ungdommer i andre delstater i Brasil til å okkupere sine skoler. Bildene av syngende 15-åringer i sit-in demonstrasjoner foran rekker av bevæpnede militærpoliti sjokkerte mange. Det ble snakket om en ny generasjon uredde og mer systemkritiske ungdommer.
Fra 2013 til 2016: kampen for gratis transport
I januar 2016 er «fienden» ungdommene fra Movimento Passe Livre (MPL), en bevegelse som kjemper for gratis kollektivtransport i klassesamfunnet Brasil. MPL har på nyåret demonstrert mot en prisøkning fra 3,50 reales til 3,80 reales i billettprisene på buss, tog og t-bane i Sao Paulo. I 2013 ble MPL kjent internasjonalt, da demonstrasjoner bidro til å stoppe en økning fra 3 til 3, 20. 3 reales tilsvarte omtrent 9 kroner, og siden minstelønnen ligger på i underkant av 2100 kroner, er billettprisen allerede ekskluderende for de fleste av Sao Paulos innbyggere. Voldsom politivold under 2013-protestene overrasket, og hundretusener av mennesker tok til gatene for å vise solidaritet med ungdommenes krav og avsky mot staten. 2013-protestene viste verden at Partido Trabalhador (PT) sosialpolitikk ikke hadde vært nok til å utjevne forskjellene mellom fattige og rike, eller mellom sentrum og periferi i Brasils klassesamfunn. Året regnes i ettertid av mange som et veiskille for venstresiden i landet.
I 2014 var det derfor et hardt opprustet politi som møtte folkeprotestene mot VM i brasilianske byer. Folk demonstrerte mot hvordan private selskaper tjente godt på enorme offentlige pengeoverføringer i forbindelse med VM for å finansiere nye bygg, fotballstadioner, flyplasser og veibaner som skulle ta imot fotballturistene. Med VM kom økt gentrifisering, og tusenvis av familier ble husløse. Favelaer i Rio de Janeiro ble militarisert og skjult bak murer. Opprørspolitiet hadde etter 2013 fått trening for å kunne takle massive urbane protester, og mange av demonstrasjonene under VM ble stoppet før de i det hele tatt kunne begynne av militærpolitiet ved bruk av tåregass, gummikuler og arrestasjoner. I Rio De Janeiro gjennomførte politivesenet preventive arrester i forkant av annonserte demonstrasjoner. Anmeldelser av grove brudd mot menneskerettighetene har ikke ført frem. Mange pekte senere på hvordan politivolden under protestene i 2014 ble brukt som en utstilling for den voksende brasilianske våpenindustrien. Samtidig ble militære bånd til israelsk våpenindustri styrket.
- Dagens prisøkning kommer etter den historiske seieren i Sao Paulo i 2013, sier Carou Oliveira fra MPL. – Politivolden mot oss har alltid vært brutal, fordi transport er kilde til profitt både for korrupte politikere og selskaper i byen. – Men politivolden vi ser i dag har et snev av hevn i seg, etter 2013-erfaringen sier Oliveira. Hun forteller at de israelske panservognene som militærpolitiet setter inn mot ungdommene i årets protester allerede ble kjøpt inn før VM i 2014. Men de har ikke vært i bruk før nå. -Selv om politiet fortsatt ikke har benyttet de kraftige vannspylingssystemene eller lydsystemet som panservognene har (panservognene kan sende lydsignaler som er utviklet for å paralysere en fiende i krig), er de nå i bruk for å skape frykt i befolkningen, sier hun.
Medias rolle
I brasiliansk presse siteres Militærpolitiet på at politivolden er nødvendig på grunn av såkalt «black- bloc» i demonstrasjonene, altså anarkister som gjennomfører sabotasjeaksjoner. Påstanden står i kontrast med videobevis fra tirsdagens demonstrasjon. Allerede mens demonstrantene forhandlet med politiet om hvilken rute marsjen skulle gå, ble den første tåregassbomben skutt. Demonstrantene ble de neste minuttene angrepet av et regn av drønnende tåregassbomber mens de var omringet av politiet og ikke kunne flykte. Dusinvis ble skadet, enkelte alvorlig. En privatpersons mobilkamera hadde få dager tidligere fanget opp hvordan en politipatrulje plantet molotov-coctails i skolesekken til en ungdom som deltok i en av protestene. – Dessverre er det slik at selv om befolkningen støtter MPLs krav om billigere og gratis kollektivtransport, har media skapt et bilde av en slags profesjonell demonstrant, beskrevet som en voldelig vandal, som om vi ikke er vanlige folk forteller Oliveira. Større aviser som Folha har drevet personjakt mot MPL siden 2013 og forsøkt å kartlegge hvem av medlemmene som har hatt sentrale verv for bevegelsen. – Det gikk så langt i 2013 at avisen beskrev hva enkelte av oss likte å spise, sier Oliveira. Det hele kan fremstå som medias klossete forsøk på å forstå en bevegelse som utfordrer også venstresidens tradisjonelle organisasjonsform, ved å være horisontale i organisasjonsformen, dynamiske og svært autoritetskritiske.
Men svertekampanjene i media kan bli kritiske for medlemmene i MPL. I samfunn hvor sosial protest kriminaliseres deler media jakten på sentrale personer med militærpolitiet. Demonstranter arresteres og etterforskning er satt i gang mot flere. Da kan nettopp horisontal organisering beskytte medlemmene i MPL. For gårsdagens musiker, kan være dagens presseansvarlige. Slik lærer alle å gjøre alt, samtidig som hele organisasjonen står bak enhver beslutning, ikke enkeltpersonene. - En annen styrke er at vi er lite lukket. Mange av MPLs nye medlemmer er nettopp elevene som okkuperte skolene sine i høst, sier Oliveira.
På tross av sin kritikk av politiske partier, motsetter ikke MPL seg ikke dialog med myndighetene. – Hittil har den eneste dialogen staten har ført vært gjennom politivold, sier Oliveira oppgitt. Ordføreren i Sao Paulo, Fernando Haddad, kalte inn MPL og militærpolitiet til dialog. Men dialogen var for å snakke om demonstrasjonene. - Ansvaret for volden under demonstrasjonene tilhører Militærpolitiet, og det er kun med dem dialogen bør føres. Dersom Haddad er interessert i å snakke om vårt krav, som er billettprisene, så vil vi selvfølgelig snakke, avslutter Oliveira.
Les mer om MPL på deres egne nettsider eller på Radikal Portal.